Aktuelt | Intervju med ny konkurransedirektør Tina Søreide – hva nå?

Etter seks år som konkurransedirektør overlot Lars Sørgard i februar stafettpinnen videre til den anerkjente korrupsjonsforskeren fra Norges Handelshøyskole i Bergen, Tina Søreide.  

Sørgard har i sin åremålsperiode markert både seg selv og Konkurransetilsynet gjennom «alarm-saken» og «Telenor-saken» som endte opp med gebyrer på henholdsvis 1,2 milliarder kroner og 788 millioner kroner. Verisure og Telenor godtok ikke bøtene som ble ilagt av Konkurransetilsynet, men i begge sakene fikk Konkurransetilsynet medhold i de rettslige instansene.  

I Søreide sin første måned som konkurransedirektør ble det gjennomført bevissikring både hos flere entreprenørvirksomheter og hos pensjonskjempen KLP. Ulovlig samarbeid og andre brudd på konkurranseloven representerer en høy risiko for mange norske virksomheter, men kommer ofte lavt på agendaen. Konkurranselovbrudd er en risiko for involverte foretak og et alvorlig problem for dem som opplever at konkurrenter eller leverandører samarbeider ulovlig.  

Agenda Risk har med stor spenning møtt den nye konkurransedirektøren for å få mer innsikt i hvor Søreide ønsker at Konkurransetilsynets oppmerksomhet skal rettes i tiden fremover.  

Selv om Søreide er helt fersk i rollen har hun allerede noen tanker om områder hun ønsker at det settes mer søkelys på.  

Et av de områdene er bruken av nettbaserte tjenester som innebærer at informasjon deles, som for eksempel digitale plattformer med produkt -og prissammenligninger. Det er informasjon som i utgangspunktet kan være bra for forbrukerne, men som også kan misbrukes (for eksempel ved hjelp av algoritmer) til ulovlig informasjonsutveksling mellom konkurrenter. Søreide sier at rettspraksis og eventuelle nye regler kan gi viktige avklaringer, og oppfordrer alle til å holde seg oppdatert. Hun understreker at det er bedriftenes ansvar å følge med, og viser til en rapport om algoritmebruk, utarbeidet av tilsynet.  

Et annet område for Konkurransetilsynet er misbruk av dominerende stilling. Et eksempel kan være en bedrift med betydelig markedsmakt som senker prisene vesentlig for å utkonkurrere en annen bedrift, for eksempel en nykommer.  

I utgangspunktet er lave priser noe som er positivt for sluttkundene, men ikke dersom det leder til svekket konkurranse fordi det blir færre konkurrenter på lengre sikt.  

Søreide viser til at Konkurransetilsynet nylig fikk gjennomført en bedriftsundersøkelse som viste at mange små og mellomstore bedrifter ikke er godt nok kjent med konkurransereglene. Den samme undersøkelsen viste imidlertid også at 50 % av foretakene har iverksatt tiltak de senere år for å sikre etterlevelse av konkurransereglene, hvilket er positivt ifølge konkurransedirektøren. 

Å være bevisst sitt ansvar er vesentlig for å unngå lovbrudd. Søreide ønsker forutsigbare og betydelige konsekvenser for dem som begår lovbrudd. Hun sier at profittmotiverte lovbrudd aldri må lønne seg, og for å få selskaper til å unngå risiko, må gebyrene ha et tilstrekkelig avskrekkende nivå.  

Konkurransedirektøren trekker frem betydningen av det personlige ansvaret for den som begår lovbrudd. I dag er det åpning for strafferettslige konsekvenser overfor involverte individer, men i praksis er ikke dette et særlig aktuelt virkemiddel. Som oftest er det for vanskelig for påtalemyndighetene å bevise individuell skyld i saker der foretak har begått konkurranselovbrudd. Jeg syns vi bør vurdere muligheter for sivilrettslige konsekvenser, men dette er fortsatt på tankestadiet, sier Søreide.   

Som mulig sivilrettslig reaksjon, trekker Søreide frem forbud mot å ha noen typer stillinger for dem som eventuelt overtrer reglene. Ledere og andre ansatte må dog ha et klart rettsvern og ikke avskrekkes fra å påta seg et lederansvar, så her vil en balansegang være viktig.  

Søreide har i sitt arbeid som korrupsjonsforsker sett mange gode og velfungerende compliance-programmer og fremhever betydningen av tilsvarende programmer for å sikre etterlevelse av konkurransereglene. Viktige elementer i slike programmer, også når det gjelder konkurransekriminalitet, er god og tydelig kommunikasjon fra ledelsen, etablerte varslingsrutiner, og regelmessig opplæring av aktuelle ansatte.