Pandemien har påvirket oss! Også i tiden fremover vil den sette sitt preg på verden, nasjonen, lokalsamfunnet og den enkelte av oss. Den har påvirket oss svært forskjellig og vil trolig fortsette å påvirke oss forskjellig fremover.
I denne artikkelen oppsummerer vi noen refleksjoner om hvordan pandemien kan påvirke risikoen for kritikkverdige forhold. Vi ser også på pandemiens effekt på ytringsklima. Vi retter størst oppmerksomhet mot misligheter, men andre former for kritikkverdige forhold er like relevant. Trakassering, diskriminering, alkoholmisbruk ved arbeidsplassen (og hva med hjemmekontoret!), og brudd på personopplysningssikkerheten er andre eksempler.
Pandemiens konsekvenser
Det har allerede begynt å komme domfellelser for «juks» med koronamidler. Lønnskompensasjon fra NAV er et slik eksempel. Det er forventet at det vil bli iretteført en rekke slike og tilsvarende saker i tiden fremover. Få andre enn staten er blant de direkte skadelidte, men det er likevel alvorlig og riktig at det slås hardt ned på.
Mislighetstriangelet er et godt utgangspunkt for refleksjon rundt pandemiens påvirkning på risikoen for kritikkverdige forhold.
Mislighetstriangelet sier at tre forhold må være til stede for at misligheter skal kunne oppstå. Motiv, muligheten må være tilstede og man må kunne rasjonalisere handlingen.
Motiv
Forskjellen mellom fattig og rik blir større, jf. blant annet NAVs rapport fra slutten av 2020. NAV frykter forskjellene vil kunne øke som følge av pandemien. Permitteringer og økt arbeidsledighet vil kunne gi noen motivasjon til å begå misligheter.
Underslag eller økonomisk utroskap er typiske eksempler på misligheter som kan oppstå pga. av slike situasjoner. Mange virksomheter er i økonomisk uføre. Ledelsen, selgere mv. kan falle for fristelsen til å «gå for langt» i arbeidet med å sikre den neste store kontrakten. Dette kan gi seg utslag blant annet i korrupsjon eller korrupsjonslignende handlinger samt prissamarbeid eller markedsdeling.
Det er også mulig å tenke seg at man får mulighet til å eksportere teknologi til utlandet, men velger bevisst å bryte med sanksjons- eller eksportkontrollrestriksjoner. Slikt kan oppstå dersom virksomheten er helt avhengig av nye salg for å «komme seg gjennom» pandemien. Kanskje er også selgeren avhengig av salget for å få tilstrekkelig med provisjon til å dekke egne bo- og levekostnader?
Mulighetsrommet
Mange har vært mer eller mindre ett helt år på hjemmekontor. Mange steder har ledere og ansatte i administrative funksjoner og kontrollfunksjoner vært særlig mye på hjemmekontor. Stedlige besøk, internrevisjoner mv. har det vært færre av. Mange har hatt mindre fysisk omgang med kolleger og det har vært lettere å «gjemme seg bort».
Noen har hatt utvidede tilganger til IT-systemer. Noen har hatt tilgang til mer informasjon grunnet tilpasninger i infrastruktur for å kunne ha hjemmekontor. Andre igjen har kanskje måttet endre arbeidsprosesser fundamentalt, uten at virksomheten har hatt god forståelse for hvordan dette påvirker risikoen.
Rasjonalisering av handlingen
Permitteringer har vært et gjennomgangstema mange steder. I kombinasjon med stor usikkerhet om hvordan «den nye normalen vil bli», kan dette påvirke den enkeltes lojalitet. Der virksomheter har permittert, mottatt statlig støtte og til slutt delt ut bonuser til enkelte, er det lett å tenke seg at ansatte kan føle på en urettferdighet.
Disse tingene vil gjøre det «enklere» for den enkelte å rasjonalisere eventuelle krittverdige forhold overfor seg selv og andre.
Ytringsklima
Et godt ytringsklima er så viktig for arbeidsmiljøet at lovgiver sågar har definert at et av arbeidsmiljølovens formål er å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten. Mirha Sunagic har doktorgrad og forsker på ansattes ytringer og ytringsklima. Hun har skrevet en nyttig forskningsbasert artikkel om ytringsklima som ble publisert i Magma nr. 4/2020.
Sunagic forklarer i artikkelen at et positivt ytringsklima «består av høy psykologisk trygghet (ansatte føler seg trygge på at de kan ytre sine meninger uten å være redde for negative personlige konsekvenser) og høy ytringseffektivitet (ansatte opplever at deres ytringer blir tatt på alvor av ledelsen og gitt en seriøs vurdering)».
Uten å ha forskning å vise til, antar vi at pandemien kan ha påvirket ansattes følelse av psykologisk trygghet og graden av ytringseffektivitet. Føler man på en konstant frykt for å miste jobben, eller bli sist tatt tilbake som permittert vil nok mange av oss være noe mer forsiktig med å ytre meninger som kan oppfattes negativt fra kolleger eller virksomhetens ledelse.
Tilsvarende dersom man har mistet jobben og vært så heldig å få nytt arbeid vil nok de fleste legge en del begrensninger på seg når man vært gjennom en slik prosess. Ledelse og kommunikasjon rundt vanskelige temaer via digitale flater, som tross alt er uvanlig for de fleste av oss, er krevende og kan også påvirke ytringseffektiviteten i stor grad.
Sunagic gir i artikkelen sin også gode forskningsbaserte råd om hvordan man kan gå frem for å styrke det positive ytringsklimaet i virksomheten og fremhever særlig «deltakende ledelse» som et godt virkemiddel.
Mittvarsel.no
Arbeidsmiljøloven oppstiller tydelige krav til virksomhetens rutiner for varsling. Reglene har endret seg over tid. Med EUs nye direktiv fra oktober 2019 er det klart at det vil komme ytterligere endringer i reglene i Norge. Kravene vil på mange områder bli enda mer eksplisitte og tydelige. Blant annet blir det krav om varslingskanal for en rekke virksomheter. Direktivet skal gjennomføres i norsk rett senest innen 17. desember 2021.
Agenda Risk leverer varslingskanal gjennom vår samarbeidspartner Mittvarsel.no. Vi kan tilby selve løsningen, men også varslingsmottak dersom virksomheten ønsker dette i tillegg. En god og velfungerende varslingskanal er et viktig verktøy for å sikre et godt og positivt ytringsklima.
For at en varslingskanal skal fungere optimalt er det flere forhold som må være på plass. Betryggende sikkerhet, mulighet for dialog og filutveksling anonymt med varsler, godt system for saksbehandling og oppfølging av varsler er noen tekniske forhold som må ivaretas. I tillegg må det finnes god informasjon om løsningen for de som skal kunne bruke den. Mulighet for at varslere med ulikt språk kan benytte seg av den er også veldig viktig.
Alle disse momentene er godt ivaretatt av Mittvarsel.no og vi kan bistå virksomheten med alle sider ved implementering av løsningen.
Ta kontakt dersom du ønsker å diskutere disse problemstillingene nærmere, få mer informasjon om varsling, eller bistand til å opprette og drifte varslingsmottak, varslingsplakat, retningslinjer mv.