Svært mange av oss har i en årrekke vært vant til betydelig reiseaktivitet både innenlands og utenlands i regi av arbeidsgiver. I mer enn ett år har riktignok de fleste av oss nesten ikke reist noe i det hele tatt. Ledere og medarbeidere på reise utgjør i utgangspunktet i mange tilfeller en stor iboende risiko.
Hvordan påvirkes risikoen ved reise av at de fleste av oss er blitt «rustne» og ute av trening i å reise? Vi har tatt en prat med Ronny Sæther som har arbeidet med reisesikkerhet i Norges Bank i mer enn seks år. Vi er svært glade for at Ronny ønsker å dele av sin ekspertise på fagfeltet.
Hvem er Ronny Sæther?
Ronny fattet tidlig interesse både for reise og for sikkerhet, og fant en spesiell interesse i krysningspunktet mellom disse to områdene; nemlig reisesikkerhet. Ronny har bakgrunn fra forsvaret, herunder utenlandstjeneste, og har arbeidet som ledende arrestforvarer i politiet. Her fattet han også interesse for personbeskyttelse. Ronny er engasjert i arbeidet med ISO-standard 31030 om reisesikkerhet, har vært bidragsyter til NSR sin Veileder i generell og digital reisesikkerhet for næringslivet og arbeider aktivt med å spre informasjon om reisesikkerhet. Dette gjør Ronny via sosiale medier, gjennom foredrag, deltagelse i podkaster mv.
Ronny har utdannelse i sikkerhet og beredskap fra Universitet i Tromsø og gjennomfører nå masterstudiet International Relations and World Order ved University of Leicester. Fra tidligere har Ronny gått befalsskolen og har tatt flere moduler ved politihøgskolen. På Ronny sin LinkedIn-profil, kan du lese mer om Ronny sin bakgrunn og erfaring.
Generelt om norske virksomheter og modenhet når det kommer til sikkerhet på reise
Med Ronny sin bakgrunn forstår vi at han er lidenskapelig opptatt av tematikken. Vi blir på ingen måte overrasket når vi ser via Teams at veggen på hjemmekontoret til Ronny er dekket av et relativt stort verdenskart.
Ronny forteller at hans inntrykk er at norske virksomheter, i større grad en tidligere, er bevisst risikoen som virksomheten og ansatte eksponeres for ved reiseaktivitet. Det er likevel slik at mange er på ukjent farvann og ikke helt har forstått viktigheten av å arbeide systematisk med reisesikkerhet. «Tross alt er det jo det ikke så ofte at det skjer dramatiske og alvorlige ting på reise» sier Ronny.
Sikkerhet er i større grad enn tidligere på ledelsens agenda, men reisesikkerhet er et område som det fortsatt ikke rettes nok oppmerksomhet mot forklarer Ronny. I begynnelsen av pandemien var det mange som plutselig opplevde at medarbeidere på vei hjem fra reise ble satt i karantene, og man hadde ingen kontinuitetsplan for å håndtere dette. Dermed er det mulig at pandemien har gitt en økt bevissthet om deler av tematikken.
Ronny forteller at han sitter med inntrykk av at det er flere som har benyttet pandemien til å revidere planverk og systemer for å kunne ivareta sikkerhet på reise på en bedre måte enn tidligere. Har man ikke gjort det så langt, er det på tide. Ronny trekker frem den nye ISO-standarden 31030 om reisesikkerhet som er forventet publisert til høsten. Her vil mange virksomheter få gode innspill om hva som internasjonalt kan sies å være god praksis, sier Ronny.
De fleste virksomheter har jo ikke egne ressurser på fagfeltet og sikkerhet koster, poengterer Ronny. Det er likevel svært viktig å være bevisst risikoen og sørge for at det inkluderes i virksomhetens risikostyring og at man har et minimum av beredskap.
Ronny fremhever i denne sammenheng at arbeidsmiljøloven setter tydelige krav til arbeidsmiljøet. Dette gjelder jo også på tjenestereiser minner Ronny om. Samtidig har den ansatte et medansvar og et særlig ansvar for å være lojal mot de retningslinjer som virksomheten fastsetter for reisevirksomhet.
Hva må virksomheten gjøre om man ønsker større oppmerksomhet på reisesikkerhet?
Ronny forklarer at risikoen må settes i system og man må ha kontroll på virksomhetens reiseaktivitet. For mange kan dette enkelt gjøres gjennom, eller ved hjelp av eksisterende bookingsystem.
En må etablere policy eller lignende som tydelig kommuniserer hva som forventes av de ansatte. Hva er ikke greit på reise? og hva hvis noe skjer? Hva kan den ansatte forvente av arbeidsgiver og hva kan arbeidsgiver forvente av den ansatte? Dette må være klart for alle.
Ronny trekker frem opplæring og sikkerhetskultur som viktige momenter. For de fleste virksomheter vil det være tilstrekkelig at kunnskap og bevissthet om lavrisikoreiser til lavrisikoland ivaretas av den enkelte medarbeider gjennom e-læring eller tilsvarende, og at medarbeidere gjennom e-læring forstår når en reise kan representere en forhøyet risiko, enten med utgangspunkt i risiko ved det aktuelle reisemålet eller reisens karakter.
Man møter forskjellig risiko og det er viktig at man klarer å se helheten i risikobildet. Ikke bare er det reisens formål og det aktuelle reisemålet som påvirker risikoen, men også «profilen» til vedkommende som skal på reise vil påvirke risikoen, forklarer Ronny.
Sykdom på reise, ulykke, terror og naturkatastrofer er noen eksempler på forhold som kan inntreffe brått og uventet, men som man likevel må være forberedt på. Kanskje største risikoen er å bli utsatt for en ulykke i trafikken. Her kommer sikkerhetskultur inn; alle bruker sikkerhetsbelte i Norge, men i enkelte mer eksotiske land, dropper mange sikkerhetsbeltet fordi «ingen andre bruker det»
Mange steder kan den fysiske sikkerheten i liten grad være truet, mens risikoen for å bli frastjålet forretningshemmeligheter – enten gjennom elektronisk overvåkning eller ved hjelp av sosial manipulasjon kan være betydelig. Man er nettopp derfor avhengig av å sette reisen i kontekst og ta utgangspunkt i profilen til den reisende om man skal gjøre gjorde risikovurderinger. Mange har en tendens til å ha en annen oppførsel på reise til eksotiske strøk enn hjemme. Dette kan utsette både den enkelte og virksomheten for omdømmerisiko, i tillegg til annen risiko.
Ronny forklarer at han er tilhenger av at noen andre enn den som skal reise gjennomfører risikovurderingen, slik at risikovurderingen ikke blir påvirket av den ansattes eventuelle egenmotivasjon av reisen. Ved reiser som representerer en høy risiko er det ifølge Ronny lurt med en god dialog med den eller de som skal på reise.
Reisesikkerhet «post korona»
Selv om mye tyder på at pandemien for Norge sin del går mot slutten, må vi nok leve med dette en stund til. Det er likevel grunn til å anta at mange – som ikke har reist på en stund – nå vil børste støv av passet og skal ut på reise. Ronny sitt tips i denne sammenheng er at man vurderer behov for «oppfriskningskurs» i reisesikkerhet for ansatte, og kommunikasjon av forventninger og planverk for reisesikkerhet. Ikke minst minner Ronny om at vi ikke må bli for opptatt av pandemien i risikovurderingene selv om vi har kjent dette på kroppen i lang tid, men sørge for at hele risikobildet blir vurdert.
God – og sikker – reise!
Budskapet formidlet gjennom intervjuet er fra Ronny Sæther som fagperson og representerer således ikke nødvendigvis Norges Banks synspunkt.