Leksjon seks i kurset «Økonomisk kriminalitet! Hva er det for noe og hvordan forebygge?» handler om korrupsjon og hvitvasking. Les den korte oppsummeringen av denne delen av kurset under eller last ned vårt hefte som oppsummerer kurset her.
I fortalen til Europarådets korrupsjonskonvensjon heter det at «korrupsjon truer rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene, undergraver godt styresett, billighet og sosial rettferdighet, vrir konkurransen, hindrer økonomisk utvikling og utgjør en fare for stabiliteten i demokratiske institusjoner og samfunnets moralske grunnlag».
I Norge er strafferammen for korrupsjon alt fra bøter til fengsel på inntil 10 år ved grov korrupsjon. Det finnes en lang rekke eksempler på rettskraftige dommer om korrupsjon i Norge. Mange av disse er også godt kjent og har vært skrevet mye om i media.
Veldig mange av sakene knyttet til korrupsjon i Norge hvor det foreligger rettskraftig kjennelse handler om korrupsjonshandlinger i forbindelse med innkjøpsprosesser. Men også saker om bestikkelse av offentlige tjenestepersoner i tilknytning til saksbehandling finnes det flere eksempler på.
Hvitvasking er også straffbart, og slike handlinger utgjør en såkalt sekundærforbrytelse. Hvitvasking dreier seg om å få utbytte fra andre straffbare handlinger – primærforbrytelsene – til å fremstå som lovlige midler. Hvitvasking av utbytte fra egne kriminelle handlinger omtales som selvvasking.
Banker, finansinstitusjoner og en del andre aktører som håndterer ulike former for transaksjoner er omfattet av et spesielt regelverk som skal hindre nettopp slik hvitvasking. Denne loven omtales som «hvitvaskingsloven», men handler også om å bekjempe terrorfinansiering.