Særlig det siste året har det vært skrevet mye om EUs taksonomi. Klassifiseringsordningen for grønne og bærekraftige aktiviteter som er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. De fleste snakker om de seks miljømålene. Prinsippet om at man i vesentlig grad skal bidra til minst ett av de seks miljømålene og samtidig ikke gjøre betydelig skade på de andre. Få snakker mye om det tredje viktige prinsippet; «Comply with minimum safeguards». Ofte presenteres dette nærmest i en bisetning. Da høres det ganske enkelt ut, men hva betyr dette egentlig?
Kort om taksonomien
Taksonomien er en klassifiseringsordning som skal definere hva som er bærekraftige aktiviteter eller ikke. Det er en del av EUs handlingsplan for bærekraftig finans. Taksonomien inngår i EUs arbeid med å bli klimanøytral innen 2050. For finansielle produkter som har bærekraft som formål eller markedsføres med miljømessige/samfunnsmessige hensyn, må finansmarkedsaktører opplyse om prosentandelen av de underliggende investeringene i fondet som oppfyller kravene i taksonomien. Store foretak må rapportere på hvordan og hvor stor andel av foretakets omsetning og investeringer som knytter seg til bærekraftige aktiviteter slik de er definert i taksonomien.
For at en aktivitet skal kunne defineres som bærekraftig, må den i vesentlig grad bidra til ett av de seks miljømålene:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulærøkonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensing
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
Aktiviteten må, som det fremgår over, bidra vesentlig til minst ett av disse seks. Men den kan heller ikke være til vesentlig skade for noen av de andre.
I tillegg må den altså følge prinsippet «Comply with minimum safeguards». Dette går vi nærmere inn på i denne artikkelen.
Comply with minimum safeguards
I rapporten Taxonomy: Final report of the Technical Expert Group on Sustainable Finance, fra mars 2020 er begrepet nærmere beskrevet. For at en aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig må den være:
“in alignment with the OECD Guidelines for Multinational Enterprises and UN Guiding Principles on Business and Human Rights, including the International Labour Organisation’s (‘ILO’) declaration on Fundamental Rights and Principles at Work, the eight ILO core conventions and the International Bill of Human Rights”.
I rapportens kapittel 2.1.5. redegjøres det nærmere for hva som ligger i begrepet. Særlig menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser blir fremhevet. Rapporten er tydelig på at det under taksonomien er tale om den enkelte aktivitet, dvs. at den kun ser hen til den aktuelle aktiviteten. Det er ikke snakk om virksomheten som sådan eller andre aktiviteter virksomheten utfører. Miljørelaterte forhold er viktige elementer i OECD Guidelines mv. som nevnt over. Dette er allerede godt dekket gjennom prinsippet om at ingen av de seks miljømålene skal bli vesentlig negativt påvirket av aktiviteten.
For ytterligere veiledning til den enkelte virksomhet og dens arbeid med å sikre at aktiviteten «Comply with minimum safeguards» viser rapporten til OECD Due Diligence Guidance for Responsible Business Conduct.
Et sentralt prinsipp i arbeidet med å sikre «Responsible Business Conduct» er «risk-based due diligence». Dette handler om å ha en proaktiv og risikobasert tilnærming til sine aktiviteter. En må gjøre ulike former for undersøkelser og vurderinger for å identifisere og håndtere eventuell risiko knyttet til ansvarlig utøvelse av virksomheten. Ofte omtalt som «responsible business conduct» eller «RBC issues».
For de av dere som ikke er godt kjent med OECDs Due Diligence veiledning oppsummerer vi kort det vesentligste:
- Due diligence er forebyggende og skal først og fremst sikre at aktivitetene til virksomheten ikke direkte eller indirekte bidrar til negative konsekvenser for miljø, mennesker eller samfunnet.
- Due diligence må inkluderes i flere prosesser og på flere nivåer i virksomheten og være en del av virksomhetens naturlige risikostyring og beslutningsprosesser. Egne aktiviteter, leverandørkjeden og andre tredjeparter knyttet til virksomheten må være inkludert.
- Due diligence skal være risikobasert og forholdsmessig. Kort oppsummert; jo større iboende risiko, jo mer omfattende undersøkelser må gjennomføres og desto flere (eventuelt) kompenserende tiltak (for å redusere risiko) må innføres.
- I arbeidet med å håndtere risiko for negativ påvirkning skal det prioriteres. De forhold som kan ha størst negativ påvirkning for miljø, mennesker eller samfunnet bør håndteres først.
- Risikohåndtering er ingen statisk prosess. Virksomheten må hele tiden erfare, lære, justere retning mv. og ikke minst også ta inn over seg endringer rundt seg, det være seg nye megatrender som f.eks. digitalisering, geopolitiske forhold mv.
- Et viktig prinsipp er at ansvaret for å drive ansvarlig virksomhet ikke endrer seg som følge av kravene etter retningslinjene og veiledningen. Det er hver enkelt virksomhet sitt ansvar å håndtere sin egen eventuelle negative påvirkning på miljø, mennesker og samfunn, men enhver virksomhet skal bruke sin «makt» til å påvirke andre til det bedre.
- Involvering av interessenter, eksempelvis en befolkning som er blitt utsatt for forurensning, er en viktig del av en god due diligence prosess i denne sammenheng. Særlig i de tilfeller hvor virksomhetens aktiviteter har ført til en negativ påvirkning.
Så hva betyr dette egentlig?
«Comply with minimum safeguards er med andre ord ikke noe å ta lett på og krever betydelig mer enn hva som ofte blir formidlet når taksonomien blir omtalt. Dersom virksomheten din har et velfungerende complianceprogram, herunder gode systemer for håndtering av tredjeparter, vil det i utgangspunktet være relativt lite krevende å forholde seg til denne delen av taksonomien. Nå er det riktignok slik at relativt få, særlig blant de virksomhetene som ikke er de aller største, har etablert robuste complianceprogrammer i tråd med beste praksis. Da er det en lengre vei å gå.
For ordens skyld nevner vi også at regjeringen har lagt frem et forslag om ny lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven), samt at EU arbeider med en noe tilsvarende lovgivning. Dette vil trolig i enda større grad tydeliggjøre og forsterke kravene som ligger i begrepet «Comply with minimum safeguards» og som er redegjort for i denne artikkelen.
Ta kontakt om du trenger bistand til hvordan din virksomhet skal håndtere dette krevende landskapet.