Bevissikring utenfor rettssak er et virkemiddel som de siste fem årene før pandemien traff oss i mars 2020 i stadig større grad var benyttet. Årsaken til at virkemiddelet i stadig større grad ble benyttet var trolig ikke noe annet enn at flere og flere advokater som arbeider med tvistesaker ble kjent med virkemiddelet og erfarte hvilken nytte dette kunne ha i enkelte tvistesaker. Men hvordan har pandemien påvirket denne trenden? Har aktørene under pandemien i det hele tatt sett på bevissikring utenfor rettsak som en mulighet? Vi har snakket med noen av de toneangivende aktørene, representanter fra advokater og namsmannen, og forhørt oss om deres inntrykk av hvordan virkemiddelet har blitt benyttet under pandemien.
I denne artikkelen redegjør vi kort for bevissikring utenfor rettssak og deretter hvordan pandemien har påvirket bruken, samt gjør oss noen refleksjoner knyttet til tiden etter pandemien.
Hva er bevissikring utenfor rettssak
Reglene om bevissikring utenfor rettssak er ikke nye, men ble utformet på nytt gjennom arbeidet med tvisteloven av 2008. Bestemmelsene gjelder både ved rettslig avhør av parter og vitner, samt undersøkelse av realbevis. Det er sistnevnte vi omhandler her og det som er mest benyttet. Det er tvistelovens kapittel 28 som regulerer bevissikring utenfor rettssak.
Kort oppsummert handler bevissikring utenfor rettssak om at bevissikring kan begjæres når beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen, vil kunne bli part eller partshjelper, og det enten er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist (tvisteloven § 28-2). Dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjørelse om at bevissikring skal holdes før motparten varsles (tvisteloven § 28-3 fjerde ledd).
Under har vi prøvd å forklare litt enklere hva dette egentlig handler om, og ikke minst hva som faktisk foregår når bevissikring utenfor rettssak skal gjennomføres.
Et typisk eksempel er der ledende ansatte har sluttet i virksomheten for å starte ny konkurrerende virksomhet. Det kan være ulike årsaker til at mistanken oppstår, men dersom gammel arbeidsgiver har en berettiget mistanke om at de ledende ansatte har stjålet forretningshemmeligheter og benytter disse urettmessig i ny konkurrerende virksomhet, kan bevissikring være et aktuelt virkemiddel. Det vil her være naturlig å tenke seg at gammel arbeidsgiver (i tillegg til å vurdere politianmeldelse mv.) ønsker å gå til sivilrettslige skritt mot de tidligere ledende ansatte.
Man knytter til seg advokater (åpenbart fornuftig å benytte noen som har god erfaring med tvistelovens kapittel 28) og vurderer om saken, fra et rettslig ståsted, er fornuftig å forfølge på denne måten.
Dersom man velger å gå videre vil det leveres en begjæring til tingretten (normalt der man forventer å gå til sak i etterkant) og ber om bevissikring utenfor rettssak. Dersom tingretten gir saksøker medhold, vil namsmannen få i oppdrag fra tingretten å gjennomføre bevissikringen.
Namsmannen har normalt verken kapasitet eller tilgjengelig kompetanse til å gjennomføre bevissikring dersom det skal sikres elektroniske bevis. Hovedregelen er at det alltid vil være behov for å sikre elektroniske bevis. Namsmannen engasjerer derfor normalt alltid en medhjelper til dette arbeidet.
Deretter planlegges bevissikringen og den gjennomføres. Ofte skjer dette på flere lokasjoner samtidig. Når bevissikringen er gjennomført blir bevisene forseglet og lagret hos namsmannen. Ingen får tilgang til bevisene før det foreligger en rettskraftig kjennelse om at saksøker eventuelt skal gis tilgang til bevisene. I mange saker utnevner retten en sakkyndig som får i oppgave å granske bevisene. Formålet med en slik undersøkelse er å identifisere de bevis som saksøker mente at ville finnes i materialet som skulle sikres.
I 2020 gjestet Lars Wilberg fra KPMG og Kristian Thaysen Dommerpodden og snakket med Ola Berg Lunde om sikring og gjennomgang av elektroniske bevis. Denne kan du høre her: https://podcasts.apple.com/no/podcast/dommerpodden/id1388329960
Saker under pandemien
Basert på den informasjonen vi har klart å innhente er det ikke noe som tyder på at det har vært en markant reduksjon i antallet saker hvor bevissikring utenfor rettssak enten har vært diskutert som virkemiddel i en tvist eller saker som har kommet til gjennomføring av hos namsmannen. Det er viktig i denne sammenheng å nevne at det er vanskelig å hente ut god statistikk om antallet slike saker. Selv om virkemiddelet har blitt mer og mer kjent og således benyttet mer enn tidligere, er det likevel relativt få saker hvert år uansett.
Hva vil skje etter pandemien?
Mange forventer at økonomien, kanskje særlig i Norge, vil «skyte» ordentlig fart når samfunnet forhåpentligvis snart begynner å åpne opp. Det rapporteres også om en helt annen positivitet nå enn bare for noen få måneder siden. Så hva kan vi forvente hva gjelder bevissikring utenfor rettssak? Vil saker, problemstillinger, tvister etc. «flyte til overflaten»? Dette er svært vanskelig å vite, men vi tør likevel å komme med noen refleksjoner.
Pandemien har uomtvistelig påvirket mange, og på svært ulike måter. Mange har følt på redsel for å miste arbeidsplassen sin og mange har nettopp gjort dette. Mange har kanskje følt seg urettferdig behandlet av arbeidsgiver og mange har fått svakere økonomi på grunn av permittering og oppsigelser. Mange har derimot ikke fått merke disse effektene – snarere tvert imot. Det er flere som frykter at forskjellen mellom fattig og rik blir større og hvordan dette kan påvirke samfunnet vårt.
Den frykten som mange kan ha følt på under pandemien kan også åpenbart ha påvirket ytringsklimaet på arbeidsplassen. Det er ikke umulig å tenke seg at terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold har blitt betydelig høyere som et resultat av pandemien.
Det er lett å tenke seg at en medarbeider, mellomleder eller leder som opplever seg urettferdig behandlet under pandemien, ser sitt snitt til å starte for seg selv og kanskje blir fristelsen – etter over ett år på hjemmekontor – for stor. Man tar med seg forretningshemmeligheter mv. og tar disse i bruk i ny virksomhet. Over ett år på hjemmekontor kan også åpenbart påvirke lojaliteten til arbeidsgiver negativt og i tillegg er det mange som heller ikke har hatt god nok kontroll på IT-sikkerheten som følge av den enorme «digitaliseringen» og endringen i arbeidsmønster som har funnet sted siste året.
Så dersom vi skal spå om fremtiden, tror vi det vil komme flere saker til overflaten etter pandemien som omhandler kritikkverdige forhold og at det heller ikke er usannsynlig at bevissikring utenfor rettssak kan være et egnet virkemiddel i noen av de sakene som kommer til overflaten.
Ta kontakt dersom du ønsker å diskutere problemstillingene nærmere eller ønsker bistand til hvordan du kan gå frem dersom du har en problemstilling der bevissikring utenfor rettssak kan være et aktuelt virkemiddel.