I debattinnlegg i Finansavisen januar 2020, under overskriften «Radikalt endret risikobilde» hevdet Kristian Thaysen at risikobildet for norske virksomheter de seneste årene har endret seg mer enn på mange tiår, men at måten risiko håndteres på, dessverre ikke har vært gjenstand for samme endring. Videre, kanskje litt provoserende; at når ledere «sover i timen», kan det bli en dyrekjøpt erfaring.

Risikobildet

Selv i en tid hvor samfunnet går gjennom svært store utfordringer grunnet pandemien går «verden videre». Mange virksomheter går bedre enn aldri før, aksjemarkedet, Bitcoin og andre digitale valutaer når stadig nye høyder. Mange virksomheter fikk nærmest over natten revet bort livsgrunnlaget sitt og vet fortsatt ikke når det kommer tilbake. Mange land og bransjer har vært gjennom endringer som kanskje ville tatt mange år uten pandemien. Alle disse forholdene gjør trolig risikobildet enda mer komplekst og mer krevende for virksomhetene å forholde seg til.

På tross av at mange ledere «sover timen» og ikke håndterer risikobildet godt nok, er det imponerende å se hvor mange virksomheter som har tilpasset seg svært raskt og håndtert den krisen pandemien fortsatt er, på en svært god måte.

Men likevel; gang på gang, gjennom hele 2020 og snart halvveis i 2021 ser vi virksomheter som får kjenne på risikobildet mer enn de kunne ønske. En kan nevne varsel om rekordhøye gebyrer for brudd på konkurranseloven, svært alvorlige dataangrep, korrupsjon og industrispionasje. Gang på gang avdekkes det i etterkant at virksomheten ikke hadde tatt de nødvendige grepene for å enten redusere risikoen til et akseptabelt nivå eller som et minimum i alle fall sørget for å ha en plan for håndtering av det uforutsette.

Hvorfor er det fortsatt slik? Det følger av aksje- og allmennaksjeloven og er uomtvistelig slik at det er selskapets styre som har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, og skal føre tilsyn med virksomheten.

Kort om undersøkelsen

Med utgangspunkt i styrets overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet ønsket vi å se nærmere på mulige årsaker til at styret som kollegium tilsynelatende aksepterer at virksomhetens ledelse «sover i timen».

For å se nærmere på dette tok vi utgangspunkt i Kapital sin liste over de 500 største virksomhetene i Norge og valgte å gjøre en undersøkelse av kompetansen til styremedlemmene i de 200 største virksomhetene. Undersøkelsen ble gjennomført ved å innhente informasjon om hvem som sitter i styrene til disse virksomhetene, enten gjennom virksomhetenes nettsider eller hos Proff Forvalt. Deretter søkte vi å finne informasjon om de enkelte styremedlemmene, enten gjennom virksomhetenes nettsider hvor mange har presentert sine styremedlemmer og deres kompetanse eller gjennom LinkedIn-profiler eller annen offentlig tilgjengelig informasjon.*

Det er således gjort en vurdering av den enkeltes bakgrunn, herunder formalkompetanse og arbeidserfaring der denne informasjonen har vært tilgjengelig. For de fleste virksomheter og deres styremedlemmer finnes det tilstrekkelig offentlig tilgjengelig informasjon for å kunne gjøre en kvalifisert vurdering av dette. For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at manglende informasjon kan utgjøre en feilkilde til resultatet av undersøkelsen.

Hvordan står det til?

Det er uten tvil svært mye erfaring og sterk kompetanse i norske styrerom, men det er noe som mangler! 

Med unntak av virksomheter innenfor bank, finans og forsikring er det svært få norske store virksomheter som synes å ha styremedlemmer med tung kompetanse fra fagområder som compliance, kriminalitetsforebygging og antikorrupsjon, sikkerhet og beredskap eller informasjonssikkerhet. Det er heller ikke mange som synes å ha tung kompetanse på risikostyring generelt. 

Holder vi bank, finans og forsikring utenfor har kun 16 av 200 av de undersøkte virksomhetene styremedlemmer med tung erfaring fra noen av disse fagområdene. I tillegg har 23 av virksomhetene styremedlemmer med noe erfaring fra noen av disse fagområdene. Dette betyr at av ti virksomheter så har bare to av disse et styre bestående av en eller flere medlemmer med fagkompetanse til å sørge for, fra styrets perspektiv og ståsted, at virksomheten godt nok er rustet mot å stå imot dette risikobildet.

Hos offentlige eide virksomheter står det heller ikke bra til. Dette er kanskje det mest overraskende. På listen over de 200 største virksomhetene fant vi 25 offentlige eide virksomheter. Blant disse fant vi kun to virksomheter som helt tydelig har tung kompetanse fra «fagfeltet». Heldigvis har syv av de 25 styrene, styremedlemmer med noe kompetanse fra «fagfeltet».  

I bank, finans og forsikring er bildet noe annerledes. Her har ca. halvparten av disse virksomhetene styremedlemmer med tung fagkompetanse fra et eller flere av disse fagområdene. Dessverre hører det med til historien at heller ikke denne bransjen har evnet å ta risikobildet i tilstrekkelig grad på alvor. Dette har Finanstilsynet gang på gang dokumentert. 

Nedenfor er resultatene fra undersøkelsen; andel med grad av “risiko-kompetanse i styret, fordelt på bransje presentert.

Mange setter temaet på agendaen gjennom kurs og foredrag. Den anerkjente foreningen Norsk Institutt for Styremedlemmer har sågar et eget fagutvalg for risikostyring og internkontroll. Mange vil kanskje hevde at kompetansen i styret er god nok, men tør man ta sjansen? 2020 og så langt inn i 2021 viser at hendelser oppstår for ofte og at virksomhetene ofte ikke er godt nok forberedt.

Er det en bekreftelse på at styresammensetningen i for mange styrerom ikke er god nok og at man styrer uten risikokompetanse?

Ta kontakt dersom du ønsker å diskutere om ditt styre har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta det risikobilde virksomheten din møter.

 

 

* For ordens skyld nevner vi at det i forkant av undersøkelsen ble gjort en vurdering knyttet til håndtering av personopplysninger ifm. undersøkelsen. Det helt begrenset hva som er innsamlet og lagret av personopplysninger ifm. undersøkelsen. Vurdering av dette er også dokumentert. For enkelte virksomheter var det ikke mulig å finne tilstrekkelig informasjon for å få gjort en god nok vurdering. Disse virksomhetene er utelatt av undersøkelsen og noen av de etterfølgende virksomhetene etter de 200 største jf. Kapitals liste inngår således i undersøkelsen.