Aktuelt | Inngår forsikringsdekning i den helhetlige risikostyringen?

De alle fleste virksomheter i Norge har en eller flere forsikringer. Tjenestepensjon og yrkesskadeforsikring er obligatorisk for de fleste. Flere andre forsikringer oppleves som relativt standard og så godt som alle har et personlig forhold til forsikringsordninger som innbo-, bolig-, og reiseforsikring – for å nevne noen. Mange av forsikringsproduktene, enten for oss som privatpersoner eller som virksomhetsledere, oppfattes som relativt standardiserte.

Risikovurderingen som ligger bak beslutningen om å kjøpe mange av disse forsikringsproduktene er også ganske enkel. For de fleste er det selvsagt at boligen eller næringseiendommen skal være forsikret mot brann, og du kjøper minimum en kasko bilforsikring når du kjøper ny bil.

Vi i Agenda Risk har gjennom flere fagartikler, blant annet om styrets kompetanse, påpekt hvilket komplekst risikobilde veldig mange virksomheter står overfor. De virksomhetene som gjennomfører gode risikovurderinger og etablerer gode risikoreduserende tiltak (inkludert god kultur) som en del av virksomhetsstyringen, vil normalt være godt rustet for å møte en stor del av denne risikoen.

Mange virksomheter vil riktignok – og trolig med rette – være av den oppfatningen at den eksponeringen som en eller flere risikoer gir, ikke vil bli redusert til et akseptabelt nivå gjennom kulturbygging og tiltak som reduserer sannsynligheten for at risikoen inntreffer, eller konsekvensene som kan oppstå. Risiko knyttet til tilsiktede handlinger er typisk slike risikoområder.

Vi erfarer at det ofte er lite samhandling med de i virksomheten som arbeider med risikostyring fra et risiko- og internkontrollperspektiv og de i virksomheten som ivaretar virksomhetens forsikringsdekninger. God helhetlig risikostyring vil for de aller fleste virksomheter innebære at også forsikringsdekning inngår i den helhetlige tilnærmingen for å håndtere risikobildet.

Heldigvis finnes det en lang rekke forsikringsordninger som kan benyttes for å «overføre» den ganske ubehagelige risikoen og redusere totaleksponeringen for virksomheten. Dette er riktignok forsikringsordninger som ikke oppleves like standardiserte som boligforsikringen din, og på samme måte som risikobildet stadig endrer seg, endrer også forsikringsproduktene seg.

For å belyse dette nærmere har vi tatt en prat med Alexander Ringvold som er CEO og partner i forsikringsrådgiveren Arctic Insurance.

Ringvold har arbeidet en årrekke i forsikringsbransjen og etablerte i 2014 Arctic Insurance. Ringvold forklarer entusiastisk om selskapets ambisjon om å være gode rådgivere for kundene og hjelpe dem med å ha et bevisst forhold til hvilke verdier, hvilken risiko og på hvilken måte og i hvilken grad det er hensiktsmessig å benytte forsikring som et risikoreduserende tiltak.   

På spørsmål om hvordan markedet for ulike spesialforsikringer har utviklet seg de siste 3-5 årene forklarer Ringvold at det har eksistert et marked for spesialforsikringer som f.eks. styre- og ledelsesforsikring og cyber i mange år, men de siste tre-fem årene har interessen for slike produkter skutt i været.

Ringvold forklarer videre at med en nær eksplosjonsartet samfunnsendring i retning av stadig høyere grad av digitalisering og ny regulering, har mange innsett at det bør undersøkes om det er mulig å sikre seg mot nye farer, slike som gjerne er fjernt fra kjernevirksomheten.

For å tiltrekke seg kompetente styremedlemmer, er det viktig at en virksomhet har styreansvars-dekning som fanger opp ledelsesansvarsrisikoen på en betryggende måte. Det kan både være utfordrende å holde tritt med utviklingen og behørig oppfølging av etterlevelsen av stadig mer krevende rammebetingelser, så vel som den mer tradisjonelle eksponeringen som følger med styre- og ledelsesverv.

Stadig mer netthandel og nettbaserte virksomheter, med tilhørende elektroniske betalingsløsninger og innføring av strenge regler om beskyttelse av personopplysninger, representerer en «ny fare» for mange. Korona har bidratt ytterligere til utviklingen, samtidig som korona har økt gjennomslaget for datakriminelle fordi det har vist seg lettere å angripe arbeidstakere som sitter på hjemmekontor.

Ringvold forteller videre at mange forsikringstyper har fått oppsving. Som følge av samfunnsutviklingen har etterspørselen etter for eksempel cyberforsikring vokst kraftig i løpet av de siste par årene – mye som følge av nevnte økte forekomst av hackerangrep. Mangel på tilsvarende økning i forsikringsmarkedets tilbudskapasitet har ført til at prisene har blitt presset oppover. Forsikringsselskapene har samtidig blitt mye mer restriktive i forhold til hvem de ønsker å tilby slik forsikring til.

Det stilles klart høyere krav til en bedrifts IT-sikkerhetsnivå nå enn tidligere. Det kan være en utfordring for mange – spesielt mindre bedrifter, å klare å overbevise forsikringsselskapene om at de har tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå for å kunne tegne cyberforsikring, forteller Ringvold.

Etterspørselen etter styreansvarsforsikring med bredt dekningsomfang har også økt, samtidig som forsikringsselskapene har økt premiene kraftig som følge av høye saksomkostninger.

Mange virksomheter har tegnet reiseforsikring for ansatte og det har vært stor interesse for avklaring av dekningsomfang innen både reise- og yrkesskadeforsikring når det gjelder hvorvidt disse forsikringene også gjelder når man opererer hjemmefra.

På spørsmål om hvordan kundene merker endringer i forsikringsproduktene forteller Ringvold at de forsikringsselskapene som forut for pandemien var markedsledende og tilbød Cyber basert på enkle skjemaer med ja/nei svar, har nå strammet kraftig inn. Samtidig har det ikke kommet nevneverdig mange konkurrenter på banen – Cyber later til å være et produkt som nærmest er trukket fra menyen, for å undergå produktrevisjon.

Det har blitt så utfordrende å innhente tilbud at mange som er førstegangssøkere blir møtt med ren avvisning begrunnet i kapasitetsmangel, eller at søker er funnet «umoden» når det kommer til forsikringsdekning.

Hvis man finner en leverandør som har anledning til å tilby forsikring, vil man til gjengjeld gjerne måtte fylle ut selskapets eget skjema for vurdering, og ender kanskje opp med en dekning med relativt smalt dekningsomfang sammenlignet med før pandemien, samtidig som det gjelder høye egenandeler og forsikringen prises med tilsvarende høy premie.

Pandemien, sammen med GDPR som var en «het potet» allerede før pandemien, har utvilsomt bidratt til å vekke interessen for cyberforsikring, med tilhørende kriminalitetsforsikring og forsikring mot identitetstyveri. Med presseoppslag om løspengevirus har også interessen for spesialforsikring mot bortføring og utpressing økt. I starten av pandemien var også avbruddsdekning som følge av pandemi og eventforsikringer på manges lepper. Sistnevnte avtok naturlig nok, ettersom pandemien vedvarte.

Avslutningsvis fremhever Ringvold at det viktigste for ledelsen er å stille seg spørsmålet «hva som er det verste som kan skje». Tenk på hvilke verdier som kan gå tapt via nettet. Har man trent opp medarbeiderne til å ha «nettvett»? Er man sårbar for spionasje? Sårbar for manipulering eller stans i styringssystemer? Sårbar for utpressing? Listen kan bli så lang virkeligheten og fantasien tillater.

Ta kontakt med Agenda Risk om du ønsker bistand med helhetlig risikostyring og/eller bistand innenfor enkelte temaer.